27.oktober 2008
San Blas Island, Panama

Vi har vært i paradis!

Vakrere kan det ikke bli -vi må tilbake hit engang!

Vårt siste stopp i Karibien før vi entrer Panamakanalen og går ut i Stillehavet er en av de nesten firehundre små øyene som danner et lite, nesten selvstyrt samfunn.
Langt unna det moderne livet i resten av Panama lever Kunaindianerne her på disse nydelige små øyene, med kritthvite sandstrender og azurblått hav rundt seg på alle kanter.

Kunaene er små, det er bare Pygmeene som er mindre, så vi ble rene kjempene i sammenlikning.

Her ute i havet lever de av det naturen gir, i tillegg til et sikkert stort antall cruiceskip som besøker dem hvert år. En Kunakvinne viser frem sine arbeider

Deres viktigste handelsvare, og eneste inntektskilde, er noen helt spesielle håndarbeider, Molas. Det er fargerike tekstiler som er sydd sammen, for hånd, lag på lang. De er veldig pene, tydeligvis arbeidskrevende, og utrolig billige! Når man så tenker på hvor mange arbeidstimer som ligger bak et slikt produkt, og vet at de selges for noe få dollar, kan man lure på hvordan livet egentlig er for disse menneskene.

Fiskemotiver var spesiellt utbredt

Den observante vil kunne skue ei sånn orange pølse til venstre i bildet; det ER en flyplass, om enn noe mer enkel enn vi er vant til!

Else Kristine og en av guttene som betjener tenderbåtene. Når vi besøker steder med dårlige havner, eller som her, ingen havn i det hele tatt, blir vi fraktet i land i små båter.


Jarle, en av styrmennene, på tur med en av kunaene.

Kunaer i de spesielle båtene sine; uthulte trestammer! De virket faktisk veldig stabile i vannet!

Kokospalmer i bakgrunnen - visste dere at kokosnøtter tar liet av flere mennesker årlig? De har en tendens til å falle ned fra palmene, og sitter du i skyggen og slaper av så...........................................................

Her ser vi typiske bolighus på San Blas Islands

Sverre koser seg i det nesten turkise vannet - målt til 32 grader!

Rune kostet på seg litt fri denne dagen, også og slapper av etter et bad.

Brugda tilvenstre har funnet en korall som hun vurderer å smulge ombord!

Det er nemlig ikke lov å ta med seg slikt ut av landet.

Nå pynter korallen likevel bordet i mitt budoar!

Ileana og Arnold var også med på land

Kunaene hadde fått vite om vårt besøk i god tid, og hadde laget spesielle suvernirer i anledning vår ankomst.................Arti caps, selv om skrivemåten er noe orginal.........................

Jesper og undertegnede- han gikk på fri dagen etter, og skal møte ungene og meg i Buenos Aires og være vår guide! En utrolig hyggelig fyr; ja en av de mange trivelige bekjentskapene vi har gjort oss ombord.

Nok en Kunabåt

Fargerike klær til tørk på ei snor

Sonja i Kunaland- ja, de kaller øyene sine det, og har eget flagg og egen nasjonalforsmling.

Borgermesteren ligger visstnok i hengekøye mes han leder møtene i Rådet.

Kanskje en ide for Hugo og Rolf ved lange kommunestyremøter???


Etter en lang og deilig dag i paradiset, var det nesten litt rart å komme ombord i Fram.

All komforten og luksusen ble liksom litt påtrengende etter å ha sett hvor enkelt og uproblematisk folk kan leve......................



Det har i sanhet vært en strålende dag!