24.oktober 2008

Roatan, Honduras

Honduras har den anelse av karibisk skjønnhet mange turister søker – men enda ikke har funnet.

På den tropiske øya Roatan kan man virkelig nyte avslappet livsstil på hvite sandstrender, eller dykke blant gigantiske hvalhaier og fargerik fisk.

Vi skal vi få oppleve delfiner på nært hold!

Vi drar et gjeng fra båten, bare crew og familie, for å besøke et senter for marinforskning. Området er nasjonalpark og her er virkelig vakkert.

The captain and his crew. (kapteinen er nr 2 fra venstre.............

Området har også hotell, og her kan man altså bo!

Vi måtte reise ut til delfinene i båt, og de oppholdt seg i mærene helt tilhøyre i bildet

Etter å ha fått en grundig innføring i delfinenes liv og virke, fikk vi møte dem.

Dette er Anthony!.................han i midten, altså......................

Vårt første kyss!

Mmmmmmmmmmmmmmmm

Ganske kult- å bli kyssa av en delfin

Fine tenner, begge to!

Dette blir tøfft å matche, gutter!

Dette var virkelig arti!

Så var det på tide å si farvel til Antony og de andre delfinene!

23. oktober 2008

Første anløp i karibien var

Santo Tomas, Guatemala

Ja, hvorfor ikke dra på ridetur i jungelen når vi først er i Guatemala, tenkte vi - og så vi gjorde!

Vi var ei gruppe på fem stykker som la i vei med en spansktalede unggutt som kjentmann. I tilegg til Sonja og meg, var de to amerikanske søstrene og Fredericke, en av guidene som er med på denne Framferden.

Nei, hun er ikke hestespesialist og hun kan ikke noe om jungel eller tropiske strøk; hun er geolog med spesialfelt innen ozonforskning. Ikke noe ressursperson i disse omivelsene med andre ord...Jeg hadde jo ei forestilling om at de andre som hadde meldt seg på rideturen, var erfarne ryttere, og dermed kunne bidra litt til oss som er så og si blottet for hesteerfaring, men den gang ei!

Etter at vi var kommet oss opp på hestene, ble det raskt klart at siden jeg hadde sittet en times tid på et esel i Tunisia i vår, OG ridd en runde på Ekeberg i 1985, var den mest erfarne "rytteren" i dette heatet.................

Med denne kunnskapen red vi likevel ut på tur!

Guiden vår, som altså snakket kun spansk - og endog med guatemalisk aksent- var det fint lite hjelp i- men han smilte og pekte hele tiden, så servicen var det ingenting å utsette på.......................

( hvis jeg får til å laste opp videosnutten fra turen, får dere et glimt av han, der han rir BAKERST i feltet!)

Det beste å si om han, er at han bar en stoor pistol i bukselinninga, siden jungelen angivelig er fullbrøtten av geriljasoldater, som har for vane å kidnappe utenlandske turister!

Æresord! - Denne lille detaljenen fikk vi kjennskap til etter endt tur, og godt er nok det!

Må vel også legge til at vi alle kom velberget fra turen, når man ser bort fra fem ømme rumper!

Vi så i alle fall ikke snurten av en eneste geriljasoldat!

Hestene var veloppdragne, når man da ser bort fra at de var veldig vare for alle de signalene vi ikke visste at vi ga dem.

Min hest, Tango, som definnitivt var en hingst, fikk det plutselig travelt da vi nærmet oss stallen på tur hjem. Han gikk fra rolig skrittgange over i heftig galopp- og siden jeg altså ikke er særlig bevandret i denne typen kommunikasjon, var jeg helt prisgitt dyrets instinkter!

Da situasjonen, og de mulige konsekvensene av all denne farta begynte å gå opp for meg, bøyde jeg meg frem, tok et godt tak i manen siden jeg på dette tidspunkt forlengst hadde mistet tøylene - og ropte det jeg var god for inn mot øret hans.

Det virket- momentant! Både hest og "rytter" bråstoppet, han snudde hodet mot meg, viste meg alle tennene sine, og sendte meg et megetsigende og irritert blikk!

Det var en kjempegøy tur, enten dere tror det eller ei!

Vi red gjennom tett regnskog, gudene må vite hva de het alle de ulike trærne og plantene vi så, men vakre var de!

Hengebrua på bildet, ridde vi altså IKKE over, der tok vi bena fatt.Den var som tatt ut av en Indiana Jonesfilm................

Vi var en gruppe på ca 20 stykker fra Fram som deltok på denne utflukten,

noen skulle padle i kano, andre skulle gå tur i jungelen.........og noen skulle altså på ridetur.

Her står noen av oss utenfor bussen vår.

Vi kjørte ca halvannen time innover i landet, og vi fikk se mye av landsbygda.

Inntrykkene vi fikk var mange, det er utvilsomt vakkert her, og det er mye fattigdom.

Det er i slike omgivelser en får ting i perspektiv- vi er utrolig heldige som vokse opp og bo i et land som Norge!

Lea, den yngste av de to amerikanske søstrene.

De er på virkelig langtur, denne familien, skal reise rundt i verden et helt år!

Skal si de er strukturerte, barna i familien.

Lenge etter at Sonja og Sverre er ferdige med sine skoleøkter, sitter de fortsatt foran medbrakte PCèr og gjør skolearbeid.

Ikke mye slaraffenliv på dekk der i gården, nei.

Lurer på om de har det like gøy som Sonja og Sverre...............

En liten avsporing fra dagens tema...............................

Etter et par timers ridetur i varmt og ikke minst klamt vær, var det godt med et badestopp! Luftfuktigheta her kan komme opp i over 80%, noe som innebærer at svetten renner hele tiden.

Vi stoppet ved en kulp i ei elv, og etter å ha forsikret oss om at der ikke var tegn til giftige slanger ol, hoppet vi uti!

Kjempedeilig!

Sonja, Becka og jeg svømmer i kulpen!



Filmsnutt fra turen!

.................................................................................................

Hva gjorde så Sverre denne dagen, tenker vel noen.
Vel; her er bildene

Sverre er nesten blitt endel av besetninga ombord; og drar selfølgelig på Crew-tur!

Her er han sammen med Natasha, som er leder for guidene, og Else Kristin.

De drar også på tur i regnskogen, men dropper hestene og hopper rett i en kulp!

Sverre og Natasha Tøffeste gutten i kulpen!

Klar til å reise tilbake til Fram!
PS! Sverre treffer IKKE hodet til Else!!!

Else, Sverre, Natasha, Jesper, Tommy og Jimmy

( Timmy var ikke med på denne turen......................)

Siden jeg nå har fulgt oppfordringa fra min kjære bestemor og min kjære venninne Rita om å legge ut reisruta, ser dere vel alle hvor sørgelig etter jeg er mht til bloggskriving..............

Det er bare å beklage, men jeg må jo oppleve opplevelsene for å kunne berette til dere, og når det går så i ett med nye havner, og dermed nye opplevelser, tar det tid............

Bær over med meg!!

I morgen kommer det innlegg fra Honduras!!!

Må bare foregripe begivenhetene litt;

I dag har vi gått gjennom Panamakanalen og det var helt FANTASTISK- og i morra skal vi krysse EKVATOR...............

Tror virkelig ikke det har gått helt opp for oss hva vi får være med på!!!

25. oktober 2008

Dette har sannelig blitt litt av en drømmereise. Vi har fått oppleve ting vi bare kunne drømt om. Her føler et aldri så lite tilbakeblikk over det vi allerede har fått med oss:

20.oktober 2008

Siste anløp i USA var Key West, ei lita perle av ei øy!
Her bor det ca 20 000 fastboende, men folketallet øker kraftig i sesongen. Nydelige små hus og gater, og strender på alle kanter.

Key West ligger en tre- timers biltur sør for Miami, og er Florida Keys ytterpunkt. Bare plasseringen på kartet kan få deg til å drømme deg langt vekk.

Key West er et karibisk paradis og ligger nærmere Cuba enn Miami. Stemningen i byen er også mer karibisk enn amerikansk.

Rune ved rekka ved kai i Key West, Florida.

Key Wests mest berømte innbygger gjennom tidene er uten tvil Ernest Hemingway. Huset hvor han bodde er en stor turistmagnet. Tar du en rundtur i huset vil du bl.a. oppleve forfatterens arbeidsrom i bakhuset, der han skrev noen av hans berømte romaner.
Hemingway er en veldig sentral figur i Key West, og mange steder gjør krav på hans tilstedeværelse under mottoet: 'Her gjorde Hemingway ditt og datt...'.

Vi besøkte IKKE huset, så ikke alle kattene som bor der og angivelig er etterkommere av forfatterens egne katter. Vi valgte kort og godt å droppe all kulturen under vårt opphold på øya.

Vi ble heller med Else Kristin, som er hotellsjef, og Jimmy, som er den svenske chiefen, på shopping. Det skulle handles inn til det forestående bryllupet; stativ til kake og masse ingredienser til en seks retters middag; bla hummer, trøfler og andre godsaker! Dessuten skulle vi handle tre sykler som bestninga skal kunne benytte til turer når Fram ligger i havn.
Vi ble hentet på kaia av agenten (Hurigrutens representant her nede) og kjørt til et kjempestort kjøpesenter. Det første vi gikk oss på var Halloweenavdelinga! Jeg er jo ikke akkurat fan av slik feiring, men ble noe revet med av alle de fantastiske kostymene; og vi endte opp med opptil flere; disse vil bli grundigere omtalt og avbildet i et senere innlegg!!

Etter slitsom shopping, gikk turen til stranda!

Sonja under en av øyas mange palmer

Sverre koser seg i vannet- varmere badevann finner en bare i badekaret!

Sandslottbygging er en viktig del av strandlivet....................

21.oktober 2008

I dag er det sjødag; dvs ingen anløp. det kan være ganske deilig, for da får vi tid til både lekselesing og bading..........( ofte i omvendt rekkefølge)

Konferansebordet på Runes lugar fungerer som skolestue, men i dette tilfellet forsvant eleven da bildet skulle tas...

Sonja svømmer under vann i saltvannsbassenget ombord på Fram!

22.oktober 2008

I dag er de bryllup om bord!
Forberedelsene har startet for flere dager siden; kake i 4 etasjer er bakt, 6 retters meny til middag er planlagt og båten er pyntet slik det seg hør og bør.
Ileana, bruden og lege om bord, er fra Panama, og Arnold, brudgommen, er fra Florida. Dette betyr bryllup i amerikansk stil med alt det innebærer.


Det ble en veldig spesiell dag; nydelig brud, stolt og rørt brudgom(gråt noen tårer, jeg og, bryllup er og blir rørende!)
Sverre og Sonja var en del av seremonien, etter Ileanas ønske, og gjorde fin figur .

Her følger bilder fra dagen:

Sverre er "ring-bærer" og kommer inn foran brudeparet; alt i tradisjonell amerikansk stil!

Arne, restaurantsjefen, følger bruden opp til podiet, Sverre står klar med ringene!

Det viste seg å bli umulig å få kjøpt et " på toppen av bryllupskaka-brudepar" med riktig hudfarge- derfor ga en av kokkene seg til å skjære ut pynt av isopor! Resultatet ble helt fantastisk flott!!!

Fremdeles i ekte amerikansk stil; bruden kaster brudebuketten og den heldige mottaker vil bli den neste bruden. Hvem andre enn min datter kastet seg fram og snappet buketten foran flere gifteklare damer!

Ho e bærre 15 år..........................................................jubelen sto imidlertid i taket!!! ( også hos den vordende brud)

Sonja og Ileana etter den vellykkede redningen.

Brudeparet sammen med alle offiserene; presten helt til høyre.......................

Det lykkelige brudepar; sukk-sukk

Det får holde for denne gang - men jeg lover at det kommer mer....................................

I morgen er vi Costa Rica!

25.oktober 2008

Jobber virkelig med skrivinga, og lover dere der hjemme å få lagt ut mer etterhvert, men må bare innrømme at jeg er så trett om kveldene at jeg rett og slett bare nå legge meg med uforettet sak.
En ting er at vi stadig vekk er på farten,enten på ridetur i Guatemala, eller på svømmetur med delfiner i Honduras. ( referat og bilder kommer....................) Det som først og fremst virker inn på kroppen er nok varmen og luftfuktigheta som er nesten 100%.så når klokka bikker 22 om kvelden, er det nesten på tide å legge seg.


I dag kommer det derfor noen badebilder fra MS Fram - fyldige referat er under utarbeidelse..............


Sverre og Joel bader i saltvannsbassenget






Badenymfer; Frederice, meg og Sonja



Sverre på toppdekket!

20. oktober 2008

Livet ombord på Fram

Nå har vi hatt fem dager om bord på Fram, og begynner å komme inn i rutinene i cruiselivet. Vi blir vekket hver morgen av guiden som over høytalerne informerer om skipets posisjon, vær og temperatur, og hva som skal skje i løpet av dagen. Vi har ikke noe valg, selv om vi bare vil sove i fred, kan vi ikke slå av callingen på lugarene, selv om klokken bare er 07 eller 08(avhengig av om vi har sjø - dag eller land - dag).
Arne, guiden, er tysk, men snakker engelsk og en slags norsk, og tar infoen på alle tre språkene, og før han er ferdig, er jeg lysvåken… Det betyr altså at vi er tidlig på han, og må gå desto tidligere til sengs for å få nok søvn.
Det er med andre ord et tøft liv for oss som er B-mennesker.

Det er frokost i spisesalen, og siden vi sitter ved kapteinsbordet, hilser de andre passasjerene på oss. Jeg er normalt ikke særlig sprudlende så tidlig på morgenen -, og må virkelig jobbe for å få vekket smilemusklene, de er ikke glad i tidlige morgener, de heller…

Med unntak av restaurantsjefen, er alle i spisesalen fillipinere, og er det noen som har skjønt det med å yte service, så er det dem!
De er utrolig oppmerksomme, jeg har ikke før satt meg til bords, før de kommer og spør hva jeg trenger, noe som jo er en uvant situasjon for meg…Nå vet de jo etter hvert hva jeg spiser, og kommer ilende med knekkebrødet mitt og et glass juice, før jeg får satt meg ordentlig til rette. Ja, overgangen til det normale liv vil nok i sannhet bli merkbar!

Resepsjonen med sittegrupper

Sonja sammen med Marissa, som er husøkonom, og Vinna som er purserassistent.

Sonja oppholder seg stadig vekk i resepsjonen/kafeteria med PCen sin - der er det tråløst nettverk......... og verden forøvrig og vennene hjemme bare er noen tastetrykk unna.

Sverre har fått seg en finsk kompis, Noel, og de benytter Playstation i resepsjonen flittig!
R>Noel og familien skal være med på hele turen, og bor i Redersuiten! Har skjekka med prislista, og funnet ut at de nok må være ganske velstående!!!! ( ca 600 000 for denne turen)
Både gutten og foreldre er likevel kjempehyggelige..............

f>Ps. Sverre sin nye kjeledress blir grundig omtalt i et senere innlegg når jeg skal berette om besøket vårt på Kennedy Space Center


Her er TV, video, stereo og et bibliotek med masse bøker om polferder!

Rune på kontoret sitt - rett bak brua


Rune sitt soverom

Sverre er for tiden romkamerat, siden han skal opp både når vi har los tidlig om morgenen og når Rune spiser frokost.

Sonja og jeg spiser i siste pulje; - vi er blitt eksperter på effektiv frokostspising. Vi møter opp ca 9.15, og er ferdige til de tar frokosten 9.30.

Hvor lang tid trenger man egentlig på å slurpe i seg et bløtkokt egg og et knekkebrød??

Her er stua på Rune sin lugar

Konferansebordet er blitt skolestue, og møtevirksomheten til Rune og resten av skipsledelsen er flyttet ned i et av konferanserommene!

Her om dagen kom det telefon fra i resepsjonen, som beklaget det veldig, men lurte på om jeg kunne tenke meg å bytte lugar. Jeg som egentlig bare er her på ”nåde”, hadde selvfølgelig ingenting i mot det. De betalende passasjerene kommer først, og nå gjaldt det et fransk ektepar som ønsket å bo ved siden av noen venner!
Etter å ha pakket ned tingene mine, tok jeg kontakt med resepsjonen for å få ny nøkkel, og igjen beklaget de situasjonen.
Da jeg åpnet døra til mitt nye hjem, måtte jeg nesten le, jeg var nå blitt tildelt ei skjønn suite, med stor seng og en snerten liten sittegruppe…..Hvem fortviler vel over å bytte fra en ordinær lugar – til en suite??
Jeg fortvilte ikke et øyeblikk, men gikk i gang med å installere meg i mitt nye hjem!
( Ulempen med lugarbytte er jo at jeg er litt lengre unna ungene, men de er jo rett ved siden av Rune, så alt i alt er det egentlig bare bra – ungene har det fint og jeg er litt lenger unna, og får litt mer fred og ro i mitt lille palass!)

Suite 516!

Her bor "Madame Captain"( som enkelte faktisk kaller meg)

Mitt eget, lekre og veldig ryddige bad!



M>Ordnung muss sein!


Været er nydelig, og har egentlig vært det hele tiden. Etter at vi forlot New York har temperaturen steget jevnt hele tiden, og nå har vi nærmere 30 grader.
Vi forlot USAs kyst i natt og er nå på tur inn Karibien!
( referat fra landturer følger senere)………………….

Vi har funnet oss en flott solplass helt oppe på toppen - på dekk 9!
Her har ikke passasjerene adgang, og vi har stort sett stedet for oss selv, med unntak av noen av de norske om bord som tar deler av frivaktene sine her i solskinnet. De sovner ofte av, og siden solkrem bare er for pyser, ser de også ut deretter!
Ungene og jeg bruker selvfølgelig solkrem, og vi bruker den med meeeeget høy faktor- sola står jo rett over hodet på oss og vi tar ingen sjanser.


Mor og datter på soldekket!

Mens vi som ikke vet bedre slikker sol, sitter andre oppslukt over et puslespill med 4000 brikker som med tiden vil avdekke et sveisisk fjellandsskap...................................................

I morgen er det bryllup om bord - Iliana som er skipslege, skal gifte seg med Arnold! Hele båten står på hodet, og alle deltar på hvert sitt vis. Jeg er for tiden skipets frisør, og har klippet både presten ( kapteinen!) og brudgommens forlover!

Fyldig referat med bilder følger i neste kapittel av Drømmereisen - så følg med!!!