20.november 2008
Kapp Horn


Vi har alle værguder med oss, og vokner opp før 7 til en aldeles strålende dag! Sola skinner fra en nesten skyfri himmel, og havet er bortimot blikkstille - det er nesten så vi ikke tror det.
Vi befinner oss jo ved Kapp Horn, sjøfareres største mareritt!!!!!
Dette været er ikke hverdagskost her- og vi går i gang med å få fraktet de nesten 200 passasjerene i land.
En slik tenderoperasjon tar flere timer, vi er 200 passasjerer, og det er mange sikkerhetsprosedyrer som skal følges...........


Vi er delt inn i grupper på 32 passasjerer, og hver av tenderbåtene tar 8 passasjerer i slengen.

Oppstigninga fra landingsplassen er bratt, og er krevende for endel av passasjerende, særlig for endel av de amerikanske med skikkelig "burgerfasong". Vi er i gruppe 5, og møter passasjerer i retur når vi ankommer stranda

Sverre, derimot, har ingen problemer med oppstigninga, og er i grunnen klar for å returnere ut til båten når vi ankommer............det er jo ombord det skjer, ifølge ham!


Vi poserer med Fram i bakgrunnen!
Her er faktisk fastboende på Kapp Horn. Området er under marinens kontroll, og her er til enhver tid postert en offiser med familie. De er fyrvoktere, og bor her i 18 måneder før de avløses av en ny familie.
Passene vår blir brakt i land, og får "Kapp Horn-stempel"
Det er Frederice som har stempelsjauen!
Marineoffiseren, Hector, har kone og en sønn med seg på denne utposten. Her er de avbildet i postkontoret, som også fungerer som suvernirbutikk.( om enn med et meeeget begrenset utvalg)
Sverre sin skepsis var altså ikke helt ubegrunnet.....
Et lite kapell har de også, og mange er vel de bønnene som her er bedt..................
Sonja med en eller annen hellighet i bakgrunnen..........................
"Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er"...........
Hele familien foran pingvinskulpturen på Kapp Horn.
Fyrbøteren Hector syntes Sonja liknet veldig på Britney Spears.
Får håpe det bare var utseendet, og ikke livsstilen han siktet til.........

Vi posere villig vekk! Vi er iført våre nye Fram-jakker som alle passasjerene har fått. Dessuten er vi behørig utrustet med redningsvester!
Nå har Sverre gjort sitt, og får lov til å returnere til skipet........."æ må jo på vakt i maskinen snart"..........................

Karin, vår meget kompetente purser og Duracellkanin, er her avbildet i sitt rette element!
Det e detta eg lever for!
Søramerikas absolutt sørligste punkt!

Vi støter på denne karen her på vår vei nedover trappene. Han er kaptein i den chilenske marinen, og kan fortelle oss hvorfor det har vært mye militær aktivitet rundt oss i løpet av vårt besøk på øya.
For ca 20 år siden, på den tiden det var et noe anspent forhold mellom Chile og Argentina, minela chilenerne området her for å hindre at argentinerne kom i land og gjorde området til sitt eget. Nå som gemyttene har roet seg betraktelig, er det på tide å rydde opp.
De setter opp en midlertidig leir, for å huse mannskapene som skal rydde minefeltet oppe til høyre i bildet. Jobben er beregnet å ta ca 6 måneder, og da pakker de sammen, og setter kursen til en av de andre øyene, for å gjøre samme jobben der.
Flinke gutter!( Nei- jeg er ikke mannsjåvenist- jeg kan bare ikke se for meg at det er jenter i den chilenske marinen........de er jo strengt katolske i dette landet.........)
Et utrolig støyende helikopter fløy fram og tilbake med utstyr, og ødela noe av den gudsforlatte roen jeg hadde sett for meg her ute..............

Utsikt fra Kapp Horn!
Omtrent her går skillet mellom Atlanteren og Stiilehavet. Det gir liksom begrepet "Storhavet" litt andre perspektiver enn jeg tidligere har hatt............................
Lang, laaaang rekke...............................

Likner litt på tyttebær, men siden det er tidlig vår her nå, er det vel ikke det........
Else Kristine og Frams egen Britney...........
Rune overrekker Hector, mannen på den ytterste nøgne ø, en platt med bilde av Fram
Vi er klare for avgang
Når ankeret er kommet opp, må ankerflagget ned - og Sverre er mann for den jobben!
Katedralklippen; et åpenbart navn på denne formasjonen


Så runder vi Kapp Horn, og har akkurat nå baugen i Stillehavet og akterenden i Atlanteren...

Nå bærer det ut på "Draken"- og vi har fremdeles rolig hav og svak bris................men overfarten tar vel 40 timer, så mye kan skje.................

Neste gang jeg lar høre fra meg; er vi kommet til Antarktis!

1 kommentar:

Kristian sa...

Hei på dere! Artig å følge dere gjennom bildene på drømmereisen:) Ser ut til at opplevelsene står i kø. Stor hilsen til dere fra Kristian Korsvik med familie