17. november 2008
Puerto Natales, Chile

Nå føles det nesten som å være på hjemlige breddegrader på vårparten; litt surt og blåstrete- men godt og varmt i sola..

Nok en koselig liten by med fabelaktig beliggenhet mellom høye, snødekte fjell.

Om kvelden går vi ut og spiser på en lokal gourmetrestaurant- hvor de bla serverer helstekt lam. Kjøttet er stekt på en grue som befinner seg midt i restauranten, og smaker herlig!

Vi har to loser ombord; vi må det her i de chilenske fjordene, det er bestemt av myndighetene. De skulle bare visst hvilke farvann våre flinke navigatører håndterer hjemme på kysten - helt på egen hånd!!

På bildet er vi omkranset av disse to herrene- etter å ha mottat en gave; to flotte figurer av Mapuche-indianere..

Like etter at dette bildet ble tatt, kalvet denne breen! Et kjempestykke falt ned i sjøen med et plask - et fasinerende syn!

Deler av breen på nært hold- fargespillet i isen er utrolig, men greier nok ikke å formidle synet helt gjennom kameralinsa! Dere får ta en tur og se selv!!!

Vi tar en avstikker inn i en fjordarm, og nærmer oss Garibaldibreen

Her ligger vraket av Santa Leonore, et amerikansk skip som forliste på 70-tallet. Det knytter seg ei ganske morsom historie til dette forliset, hvor ingen heldigvis omkom.

Dette var ennå mens de benyttet kommandoene right og left til rormannen. Losen hadde nettopp fått skip og mannskap trygt gjennom et smalt sund, og var svært fornøyd med egen innsats. Han henvender seg til kapteinen og sier "all right, kaptein" for å understreke at dette gikk jo flott. Rormannen hører kommandoen "roret helt til høyre" og snurrer i vei på rattet.

Kapteinen skjønner den fatale misforståelsen, men er sjanseløs, og resultatet ligger altså her til allmen beskuelse!

Speilblankt hav................men må nok innrømme at jeg har manipulert bildet litt.

Bildet er i virkeligheten opp/ned(:

Det er ikke bare i Lofoten vi har majestetiske fjell..........

Nå går vi gjennom Magellanstredet, oppkalt etter Ferdinand Magellan, som fant passasjen i 1520. Det var også han som la navn på dette området. Da de kom hit fikk de se noen enorme fotspor i sanden , og de kalte derfor landet for Patagonia, som betyr "Landet med de store føtter".

.

I morgen skal vi passere Kapp Horn, det sydligste punktet i Søramerika og sjøfareres største skrekk Kapp Horn er også kjent som Sørishavets gravstøtte.

Ikke nok med det; hvis de gode værprognosene holder, skal vi faktisk i land og klatre opp på selveste Hornet!

Været er såpass skiftende her i strøket, så vi tør ikke håpe for mye, men det er jo lov å krysse fingrene .

.

Det er jo selveste Drake-passasjen det er snakk om, havområdet mellom Kapp Horn og Antarktis, noe beryktet for sitt uregjerlige temperament. Her kan man bli utsatt for vind som blåser rundt hele jordkloden uten å møte på land. Bølgehøyden kan ofte komme opp i 10- 15 meter, og det hviskes i krokene der sjøfarende møtes om bølger på opp mot 30 meters høyde.....

.

Ikke fortvil, folkens- vi er ved veldig godt mot. Dettte er jo på mange måte turens absolutte høydepunkt, og litt ruskevær over Drake`n er bare bonus!!

.

Men først er det altså Kapp Horn som venter......................kl 0700 i morgen tidlig...............

.

PS!

Sverre har under tvil gått med på å bli med i land, under forusetning at det ikke blir noe shopping.................har prøvd å overbevise han om at vi skal i land på en av verdens mest forblåste klipper helt ribbet for butikker, men han er fremdeles litt skeptisk...........