23. oktober 2008

Første anløp i karibien var

Santo Tomas, Guatemala

Ja, hvorfor ikke dra på ridetur i jungelen når vi først er i Guatemala, tenkte vi - og så vi gjorde!

Vi var ei gruppe på fem stykker som la i vei med en spansktalede unggutt som kjentmann. I tilegg til Sonja og meg, var de to amerikanske søstrene og Fredericke, en av guidene som er med på denne Framferden.

Nei, hun er ikke hestespesialist og hun kan ikke noe om jungel eller tropiske strøk; hun er geolog med spesialfelt innen ozonforskning. Ikke noe ressursperson i disse omivelsene med andre ord...Jeg hadde jo ei forestilling om at de andre som hadde meldt seg på rideturen, var erfarne ryttere, og dermed kunne bidra litt til oss som er så og si blottet for hesteerfaring, men den gang ei!

Etter at vi var kommet oss opp på hestene, ble det raskt klart at siden jeg hadde sittet en times tid på et esel i Tunisia i vår, OG ridd en runde på Ekeberg i 1985, var den mest erfarne "rytteren" i dette heatet.................

Med denne kunnskapen red vi likevel ut på tur!

Guiden vår, som altså snakket kun spansk - og endog med guatemalisk aksent- var det fint lite hjelp i- men han smilte og pekte hele tiden, så servicen var det ingenting å utsette på.......................

( hvis jeg får til å laste opp videosnutten fra turen, får dere et glimt av han, der han rir BAKERST i feltet!)

Det beste å si om han, er at han bar en stoor pistol i bukselinninga, siden jungelen angivelig er fullbrøtten av geriljasoldater, som har for vane å kidnappe utenlandske turister!

Æresord! - Denne lille detaljenen fikk vi kjennskap til etter endt tur, og godt er nok det!

Må vel også legge til at vi alle kom velberget fra turen, når man ser bort fra fem ømme rumper!

Vi så i alle fall ikke snurten av en eneste geriljasoldat!

Hestene var veloppdragne, når man da ser bort fra at de var veldig vare for alle de signalene vi ikke visste at vi ga dem.

Min hest, Tango, som definnitivt var en hingst, fikk det plutselig travelt da vi nærmet oss stallen på tur hjem. Han gikk fra rolig skrittgange over i heftig galopp- og siden jeg altså ikke er særlig bevandret i denne typen kommunikasjon, var jeg helt prisgitt dyrets instinkter!

Da situasjonen, og de mulige konsekvensene av all denne farta begynte å gå opp for meg, bøyde jeg meg frem, tok et godt tak i manen siden jeg på dette tidspunkt forlengst hadde mistet tøylene - og ropte det jeg var god for inn mot øret hans.

Det virket- momentant! Både hest og "rytter" bråstoppet, han snudde hodet mot meg, viste meg alle tennene sine, og sendte meg et megetsigende og irritert blikk!

Det var en kjempegøy tur, enten dere tror det eller ei!

Vi red gjennom tett regnskog, gudene må vite hva de het alle de ulike trærne og plantene vi så, men vakre var de!

Hengebrua på bildet, ridde vi altså IKKE over, der tok vi bena fatt.Den var som tatt ut av en Indiana Jonesfilm................

Vi var en gruppe på ca 20 stykker fra Fram som deltok på denne utflukten,

noen skulle padle i kano, andre skulle gå tur i jungelen.........og noen skulle altså på ridetur.

Her står noen av oss utenfor bussen vår.

Vi kjørte ca halvannen time innover i landet, og vi fikk se mye av landsbygda.

Inntrykkene vi fikk var mange, det er utvilsomt vakkert her, og det er mye fattigdom.

Det er i slike omgivelser en får ting i perspektiv- vi er utrolig heldige som vokse opp og bo i et land som Norge!

Lea, den yngste av de to amerikanske søstrene.

De er på virkelig langtur, denne familien, skal reise rundt i verden et helt år!

Skal si de er strukturerte, barna i familien.

Lenge etter at Sonja og Sverre er ferdige med sine skoleøkter, sitter de fortsatt foran medbrakte PCèr og gjør skolearbeid.

Ikke mye slaraffenliv på dekk der i gården, nei.

Lurer på om de har det like gøy som Sonja og Sverre...............

En liten avsporing fra dagens tema...............................

Etter et par timers ridetur i varmt og ikke minst klamt vær, var det godt med et badestopp! Luftfuktigheta her kan komme opp i over 80%, noe som innebærer at svetten renner hele tiden.

Vi stoppet ved en kulp i ei elv, og etter å ha forsikret oss om at der ikke var tegn til giftige slanger ol, hoppet vi uti!

Kjempedeilig!

Sonja, Becka og jeg svømmer i kulpen!



Filmsnutt fra turen!

.................................................................................................

Hva gjorde så Sverre denne dagen, tenker vel noen.
Vel; her er bildene

Sverre er nesten blitt endel av besetninga ombord; og drar selfølgelig på Crew-tur!

Her er han sammen med Natasha, som er leder for guidene, og Else Kristin.

De drar også på tur i regnskogen, men dropper hestene og hopper rett i en kulp!

Sverre og Natasha Tøffeste gutten i kulpen!

Klar til å reise tilbake til Fram!
PS! Sverre treffer IKKE hodet til Else!!!

Else, Sverre, Natasha, Jesper, Tommy og Jimmy

( Timmy var ikke med på denne turen......................)

Siden jeg nå har fulgt oppfordringa fra min kjære bestemor og min kjære venninne Rita om å legge ut reisruta, ser dere vel alle hvor sørgelig etter jeg er mht til bloggskriving..............

Det er bare å beklage, men jeg må jo oppleve opplevelsene for å kunne berette til dere, og når det går så i ett med nye havner, og dermed nye opplevelser, tar det tid............

Bær over med meg!!

I morgen kommer det innlegg fra Honduras!!!

Må bare foregripe begivenhetene litt;

I dag har vi gått gjennom Panamakanalen og det var helt FANTASTISK- og i morra skal vi krysse EKVATOR...............

Tror virkelig ikke det har gått helt opp for oss hva vi får være med på!!!